NDE DEG!

BEGGIN' YOU FOR MERCY

(Sangtitler er visst min "hang up" for tiden)

Mercy (nde) m vel vre noe av det fineste dersom vi vet og har erfart hva det betyr. Jeg har nok misbrukt dette ordet noen ganger opp gjennom tiden nr jeg oppgitt har truet barna mine eller min mann med "Nde deg" visst du gjr eller sier noe jeg ikke har tenkt du burde gjre eller si. Jeg gjr en innsats for stoppe denne bruken av ordet i mitt liv.

Nde er jo ikke ment brukes som en trussel, det er jo det stikk motsatte. Nde er frigjrende. I mitt kristenliv er jo dette ordet helt avgjrende. Jeg kan ikke kalle meg kristen uten ha ftt smakt p nden, og dens virkning. Nde er fint, frigjrende og gir fred. Nde er gratis.

Jeg nsker ta dere med til Mercyships for jeg synes dette er et s nydelig og viktig arbeid. Der opplever sm og store f hjelp som de aldri hadde ftt andre steder. De som av konomiske grunner ikke fr ndvendig medisinsk hjelp opplever bli mtt- og tatt vare p ved hjelp av Mercyships sitt viktige arbeid.

Et nydelig, ungt ektepar jeg kjenner har valgt betale for arbeide ombord p et av skipene til denne organisasjonen. For det er nemlig p denne mten folk fr ndvendig hjelp. Jeg har s sykt stor respekt for disse to som har valgt vie sin tid og sine penger til dette fantastiske arbeidet og jeg heier virkelig villt og hemningslst p dem.

Sjekk ut kjellandlara.wordpress.com for se hva dette arbeidet gr ut p. Og bli gjerne med som sponsor i arbeidet deres.

M de virkelig f s-ps med nde og velsignelser i sitt arbeid p Mercyships.

Om litt er det Gudstjeneste i kirka mi, og jeg er ganske s sikker p bli mtt med nde der ogs. Og jeg hper at de som mter meg ogs fr kjenne at jeg mter dem p samme vis.

"Nde meg" visst ikke!

God og nderik sndag nskes deg!

Kompliserte kirurgiske inngrep blir gjort p skipet, i tillegg til tannhelse, og forebyggende og oppflgende legehjelp.

Bilder funnet p nett.

Flatpakkar alse...

"I'm starting with the man in the mirror"

Det er mye jeg bde velger og gjre , og som jeg ofte gjr. Jeg tenker ofte p omstendighetene rundt meg som en forklaring p hvorfor ting skjer- eller ikke skjer. Jeg vet ikke hvorfor det ble snn, men kanskje livet kjennes lettere nr man kan skylde p "andre" eller noe annet enn seg selv i det minste.

Vi gr inn i et r med mange endringer i vrt liv, og endringer takles som kjent ikke like godt av alle i familien. Vi skal f avlastning, dette er svre greier, og dette m innarbeides og tilvennes hos bde voksne og barn. Det skulle konfirmeres er ogs veldig spennende og svrt, og dette brukes det mye krefter p hos alle involverte. Vi skal ha vinterferier, pskeferier og sommerferier og skifte klassetrinn. Alle slike ting tar utrolig mye krefter.

Jeg har som mamma n valgt pause litt i livet mitt for at jeg skal kunne f rydda plass til disse forandringene og alt det frer med seg. Det trengs en rolig start om morgenen,noe som virkelig gjr stor forskjell i hverdagen.

Boka som kjennes ut som den bare m ut, den m skrives mens jentene er p skolen. Ettermiddagene krever jo at vi er "p" fra hjemkomst til de sover.

De tingene jeg nsker endre er knyttet til meg selv, for det er faktisk lettest endre seg selv, da omstendighetene i hjemmet er uforanderlige. Jeg nsker endre meg p tre omrder. nd, sjel og legeme. Det har tatt mange r bryte meg ned p disse omrdene, s jeg trenger bruke tid og ha overskudd for i hele tatt klare dette. Overskuddet fr en ikke dersom en ikke gjr noe med helsa, og helsa fr vi ikke gjort noe med dersom ikke det mentale er balansert og du kjenner deg motivert. Og for min del s m ogs den ndelige biten vre p plass for at det mentale skal kjennes balansert.

Denne reisen er s smtt startet p nr jeg n "tmmer" hodet for boka, men startskuddet for min endringsreise gr p ordentlig den 1.februar. Det kjennes bedre ut enn 1.januar for meg.

Jeg fler det litt slik at jeg er et slikt flerfunskjonellt flatpakka mbel fra IKEA og jeg skal sette meg selv sammen slik at jeg kan virke best mulig i alle funksjonene- og det er ingen annen bruksanvisning enn den jeg kjenner i hjertet mitt. Da m boka skrives slik at jeg fr satt sammen den "skuffen" og kanskje til og med lukka den igjen. Da m jeg innarbeide trening og kostholdsendring slik at den skuffen kan passe og ikke lses men brukes i det daglige. Da m den ndelige biten p plass og f den rette plass og funksjon. Det mentale m tillegges nok oppmerksomhet slik at det blir riktig sortert og plassert, tmt eller resirkulert. Da frst kan "mbelet" funke og vedvare i de rene det er ment vare. Og dette tar TID. Derfor har jeg pauset, for gi meg selv nok tid til alt dette.

Jeg trenger virkelig at dere blir med meg p denne "reisen". Forhpentligvis er jeg ferdig satt sammen til hsten starter og kan starte fresh med jobbsking som lrervikar (det kjekkeste jeg har jobba med til n) eller noe annet da.

Hvordan kan DU vre med meg?! Det viktigste du kan gjre som min venn er sttte meg. Jeg hper du vil komme p de kveldene jeg arrangrer "tirsdagsgodt". Jeg gleder meg snn til vre sammen med deg disse kveldene- og vi skal virkelig f kjenne godflelsen den tirsdagen en gang pr mnd. Kanskje du kan lre noe av meg, jeg vet i hvert fall at jeg kommer til lre mye av de gjestene jeg inviterer hver kveld. Ta med deg en kompis eller venninne, kjreste eller forelder. Disse samlingene er for alle generasjoner. Den frste samlingen gr av stabelen tirsdag 30.januar kl 20.00- og sk opp sprudlekroken verksted p fb for skaffe deg billett.

Mer informasjon kommer imorgen. Da skal jeg sprudle litt om noe som heter Mercyship og to FANTASTISKE mennesker jeg kjenner og ser sykt opp til. Hper vi "ses" da. God lrdag kjre venner, og bli gjerne med og ta utfordringen om "rydding" i skuffer og skap du ogs, sammen kan vi klare det umulige- det vet jeg. Jeg er rklar!

Men frst er det kos med familien og TV lrdag og lrdagsgodt med favorittprogram og min favorittartist Christel Alsos i "Hver gang vi mtes". Stemmen hennes treffer meg hver gang jeg hrer den.

Magisk!

UNDER TVANG

Det e' (tvangs)TANKEN som teller !

 

Det er s merkelig dette med tvangstanker. Og det er ogs noe merkelig at mine tvangstanker er de jeg rangerer hyest og lar styre i hjemmet vrt. Det er jo ikke ndvendigvis slik at jeg er alene i vrt hjem om ha slike. Men det er mine som teller mest(!) kjennes det unektelig som.

Flere ganger daglig tar tvangstankene mine styring og nr jeg gr gjennom dagen s har jeg allerede fr klokka 8 tatt meg selv i dette.

Tannkremtuba med stkork- m(!) faktisk st dersom jeg i det hele tatt skal komme meg ut fra badet, hndkle m henges opp og hndspa m faktisk st slik at etiketten og pumpa peker mot meg... jeg vil ha meg frabedt ndels og vilkrlig peking mot veggen.

Jeg gr fredfull og lykkelig ut av badet og m bare rette p brikka p kommoden i gangen fr jeg kommer inn i kjkkenet.

Her oppdager jeg jo skatten som sitter drikker vann i Veakoppen mens hun spiser frokost p en tallerk som ikke matcher(!) og s er hun helt avslappet! Jeg m si beundringen for henne stiger i takt med at det klr p innsiden hos meg.

Jeg velger fokusere p sortering i oppvaskmaskinen, det roer meg alltid. Noen(!) har jo selvsagt satt en tallerken feil vei og et glass er ikke satt der(!) det skal.

Jeg klarer fint le av meg selv i dette. Jeg, som jo ser p meg selv som en som er opptatt av de viktige(!) tingene i livet...

Jeg er alts til tider "sykt" opptatt av totalt uviktige ting. For det er faktisk totalt uviktig at hndklene blir bretta slik jeg nsker, det viktigste er at det faktisk er hndkler som er rene og trre.

Og jeg har jo strengt tatt andre ting gjre enn brette allerede brettede hndkler p nytt. (Ja, det hender jeg bretter p ny..)

Kanskje dette ogs er en av de forandringene jeg m prioritere og fokusere p i 2018 (sa hun til seg selv mens hun paralelliserer alt som ligger p bordet foran henne)

 

JEG HEIER P DEG

Dugnad-HURRA!

 

Den frste BARNEFESTIVALEN p HAUGALAND har sttt opp. Og den hadde aldri komt verken tidsnok eller fullt "pkledd" te startdagen om ikkje mongen fantastiske og ivrige sjeler hadde tenkt p alt som m tenkast p for at ve 150 ungar sko bli godt og trygt tatt vare p i kirka vr og Storhall. Eg vil barra lovprisa dei som vga og tenka stort og realisera det dei drmme om- og det for at ungane vre skal f kjenne seg sett og verdsatt! Ein diger og kjrlige takk te festival-general som smilande og "litt" trtte guida sm og store og leda det heila. Frste dagen som ein av dugnadsgjengen var ein sanne fryd. Glade ungar og lika glad voksne som kose seg! Det har rett og slett vore ei sanne fryd f vara med p. Idag, sndag e' det konsert og me som foreldre ska hyra vre hpefulle synga om Jesus- det e' alltid lika fint, men nr dei gjere det ilag med 150 andre- ja d blir det treflaum te utp kjrkjetunet vil eg tru. Kjekt sj koss lillemor kose seg og ve p bde bevegelsar og tekstar mens me venta p at det ska begynna. Og ivrige hjlpejent mi som e' klar for adle oppgaver hu blir gitt. Eg blir ikkje mindre glad i kjrkj vr pga dette, men fle meg bde kry, stolte og glad som fr vara ei lit brikka i dette puslespelet!

 

GUD DU ELSKER MEG OG TAR MEG SOM JEG ER

JEG BLE SKAPT FORDI DU VILLE HA MEG HER

OG JEG VET DU ER FORNYD MED MEG

DERFOR VIL JEG TAKKE DEG

RIKERE ENN EN MILLIONR

ELSKET FOR DEN JEG ER.

Kry hjlpeledar som fr plukka og tella druer...

Kjekke og gode festivalgeneral Bjarne Andreas

Desse herlige- for et tospann ❤❤

To be FRANK with you

Gr det an finna lykke i 5 bokstavar?

Alle ting eg forbinder med lykke, har meir eller mindre bokstavar. Mann, familie, venner, jobb, musikk, mat, sommar, bker, grilling, baking, tegning, maling...

Alt utenom reise, kirke, leire og spta. Det skal eg skriva om ein annan dag.

Lykken finnes nemligt i et navn for oss- dette navnet p 5 bokstavar.

FRANK

?F for Fotball

?R for Raus

?A for A-lag

?N for Nedp

?K for Kjekke

Vi kan nemligt bli glad i nokon vi, heilt utan at vi egentligt kjenner dei. Det er rart og merkelig, men det er mest fantastisk og fasinerande.

Etter at A-laget rykka opp ein divisjon, etter at lillesster fekk leie ein A-lagsspelar inn p ein direkte sendt kamp i Storhallen forandra livet seg litt til det betre i heimen.

Det er nemleg slik at no er Frank litt vr, fordi han er ein av dei utvalgte utenom M&M. Me likar Frank. Etter at Frank gav oss ein god jul klem d vi var p rusletur i romjula har livet slik vi kjenner det i heimen blitt litt lysare. Dagane blir kjekkare nr dei fr starte med melk i storebrors Vea-krus, skuledagen blir kjekkare nr vi kan ha p oss Vea-skjerf, for p det laget, der spelar Frank nemlig. Og broren(!) hans ogs.

Idag glymde vi nesten ut Frank et yeblikk, for idag skal nemlig FKH beske storhallen. Og vi, vi heiar p FKH ogs vi, s inderlig og ekte at det blir eit sorgens kapittel i heimen om det blir tap. FKH skal spele mot presselaget. Mor i heimen er engasjert, men ikkje nok til at ho veit kven presselaget bestr av.

Men totalt uavhengig av om Frank er med p laget s vil dagen bli god, dersom me berre fr et glimt av han i Storhallen.

FRANK- du er ein kvardagshelt, og me vil takke deg for du ser oss og tek tid til helse p, om det enten er p et fortau me mter deg, eller p Prix.

Ogs heiter Frank, VEA til etternamn- det er jo berre det kulaste vi kan tenkje oss!

God helg, om du er s heldig at du heiter Frank, eller ikkje!

 

 

 

 

 

VEGARBEID PGR

TO BE OR NOT TO BE?

Kva vil du med livet ditt?

Kvar er du p veg?

Sprsmla heng bde i lufta og sitrar i sjel og hjarte, og eg er nok ikkje leine om kjenne p desse sprsmla.

LIVET ASS

Livet vrt er ikkje valgt, men det er blitt- og det er, og det er no. Eg har kome s longt eg kan i akseptera at slik blei det Hibbi. Livet mitt blei slett ikkje det eg hadde tenkt, men det er blitt strre og rikare p bde glede og sorg, og mest og viktigast av alt, det blei- og er vrt liv. Og i det skal eg "bygge og bo". Nokre gonger trengs det fagfolk for ferdigstille og godkjenne bygg... eg vil sj tilbake p livet mitt og vite at eg gjorde det eg kunne, brukte den kompetansen eg hadde til gjere livet for dei eg elska, og dermed mitt liv godt eller godt nok. Eg vil vre den som godkjenner mitt liv og mine val- for eg er fagmann her- sidan det er mitt liv det handlar om.

KOR FURAN E' VEIEN?

Eg str ved eit vegskille kjennest det som, men det kjennest godt og rett, og du, eg blir kjempeglad om du vil g p vegen ilag med meg. Nr det er tungt g, nr det er langt g, nr eg har gtt meg heilt bort, nr lyset i tunellen ikkje kjem til syne, nr det er vegarbeid, eller nr vegen er s mrk at eg blir mrkredd og treng at du lyser opp eller best av alt; kjem og hentar meg i ein oppvarma bil med hg gladmusikk p anlegget. S lovar eg gjere det same med deg, for me treng nemlig kvarandre for klara denne reisa som jo livet er.

HAUST I LIVET OG ELLERS

Hausten min i heimen har vore tff utan at eg treng utbrodere det for at dykk skal tru meg. Mykje- om ikkje alt, handlar om annerledeslivet vrt. Eg skal komme nrare innp korleis det er seinare.

Livet som mamma til fem barn kan sl alle og einkvar ut fr tid til annan- men veit du kva? Livet som ikkje mamma, eller mamma til ein, to eller tre kan gjere akkurat det same. Livet er hardt nokre gonger for alle, og for nokon er det hardare enn for andre.

Eg nsker for alt i verda ikkje framstille vrt liv som hardare enn andre sitt, for eg veit bedre!

Eg veit- og kjenner ogs at det er vrt liv eg kjenner best og tar mine val ut ifr. Nokre gonger tek eg gode val, andre gonger mindre gode. Det hender faktisk(!) at eg tek reint drlige val ogs. Slik er det vre meg, og eg vgar ein pstand om at slik er det for dei fleste.

TIME-OUT

Eg har no pausa litt i mitt liv og vil no fortelje deg kvifor.

Igr sg eg ein mann p TV som hadde sett for seg det vrste for at han deretter skulle kunne ta rette valg og skifter i sitt eige liv for gjera det optimalt.

Eg har vel kjent meg meir og meir sliten og mismodig dei siste ra. Men har enten skjve det vekk eller gjemt det "aller bakerst" heile tida. Eg har ikkje tillatt meg sjlv tenke for lenge i dystre fargar- for eg har vel kjent at livet mitt ikkje tillet dette. Det er rett og slett ikkje rom for dette i kvardagen min. Enkelt og greit, eller vanskelig og ugreit

Eg vil s gjerne klare leve eit "normalt" liv (kva er det foresten?) og mte dei krava kvardagen og samfunnet stiller, men endar alltid opp med og komme til kort. Dersom eg jobbar dagtid er det ikkje krefter igjen til ettermiddagane d mor trengs like mykje som far trengs.

Ei god venninne sa til meg ein dag at du Hibbi og Oddi, med dykkar livssituasjon er p jobb 24/7 og det er det ikkje s mange som orkar i lengden. Ho sa ogs at du burde jo hatt omsorgslnn du!

Eg er ikkje der i det heile tatt, eg nsker at dei som av ulike rsakar m ta seg av barnet sitt nr dei egentlig skulle vrt p jobb fr omsorgslnn i tillegg til heder og re og rlige turar/pausar sponsa av staten.

Eg har no valgt ta kontroll over eiga tid, for at vr livssituasjon og liv skal opplevast godt, og det for ALLE!

Eg m berre f utrykke takknemlighet og lykke over til no FANTASTISKE og tilnrma stille og harmoniske morgonar. Gode stunder slik at ein slepp bruke timar p komme seg til hektene igjen. Og folkens, eg har litt tid for meg sjlv kor der er rom for mine tankar og behov. Nokre gode timar med skrive, illustrere og skape leire om til figurar, slike ting ein skal bruke fritida si p, for timane kor ungane er p skulen er nemlig den einaste fritida eg fr i mitt liv. Den skal eg bruke p det andre bruker fritida si p. Kanskje fr eg smett inn et cafbesk med ei venninne, kanskje fr eg trena litt eller komt meg ut i frisk luft i det minste.

Frebuing til ettermiddagsvakta startar ca 1,5 time fr ho inntrer p ordentlig. Ca kl 15.45 startar eg jobben- og dersom eg har brukt litt av fritida mi rett kan det bli ein god dag p jobben! D er det jobb fram til kl 22.00 D er me over i kvilande vakt med utrykningsansvar. Det kan vre det blir utrykning p diverse alarmar nattestid men eg er d over i sovande nattevakt. I nattevakta inngr ogs vekking og morgonstell. I 3 helger er det jobb

Fredag ettermiddag til mandags morgon. Kvar 4.helg har vi no ftt innvilga fri.

Min mann og eg deler p denne stillingen og det er ikkje alltid like kjekt vre med mamma og pappa p jobben for dei som ikkje str i "stillingsbeskrivelsen" og det oppleves slett ikkje kjekt for dei andre at mamma og pappa er s mykje p jobb, s ein av oss prver alltid vre tilgjengelig i familien ellers. Nokre gonger lykkast vi i dette, andre gonger ikkje. Og det er det vondaste kjenne p.

Tida fr minsteskatt til strreskatt er heime er heilt avgjerande, bde for mamman og lilleskatt. D kan vi gjere lekser i fred og ha ein til ein tid.

Dei valga eg no har gjort, det med legge nr arbeidet mitt ❤butikken, bruke god tid om morgonen, rydde ut det eg kan av forstyrringar har gjort s stor forskjell at eg ikkje klarar uttrykke det med ord. Ein god kvardag for storeskatt gir ogs gode kvardagar for resten i skattekista. Det sj og kjenne p desse endringane gir grunn til takknemlighet.

S var det dette med jobb d Hibbi, du er jo ndt til tjene pengar!

Heilt avgjerande er det for at eg skal kunne gjere ein god jobb, at eg, Hibbi, rder over mi eiga tid. At eg fr legge opp lpet for mine arbeidsdagar, for det er nemlig heilt avgjerande for resten av familien.

For eg har nemlig lysst og jobbe og delta i samfunnet slik som dei fleste andre. Eg vil ikkje motta omsorgslnn for eg har mykje overskudd s lenge eg har rderett over eiga tid, eg vil yte og betale skatt og bruke det eg har av evner i min jobb. Eg vil kjenne at folk sett pris p jobben eg gjer, eg vil kunne sei at eg er p jobb nr eg frebur "Tirsdagsgodt" , eg vil at folk skal komme hyre kva godt eg har p hjerta dei tirsdagane eg har booka kulturhuset. Eg vil at dei som set pris p det eg kan tilby kjem, aldri skal du koma av plikt eller medynk. Eg er audmjuk og takknemlig, men likevel stolt av tilbakemeldingane eg fr etter eg har hatt show eller foredrag. Men aldri tru at eg ikkje jobbar for pengane.

Eg treng at du kjem om du vil , og kanskje du ogs treng koma desse tirsdagane. Og du veit jo ikkje kva godt "Tirsdagsgodt" kan gjere med deg fr du har prvd s herved er utfordringen gitt. Eg gledar meg til sj deg, hpar det blir ofte!

HURRA! EG ER KLAR SOM EIT DINOSAUREGG!

 

 

 

NR FORANDRING IKKJE FRYDER

SPRUDLING PGR   

Midt i store endringar, eller sm endringar me str i kan ein kjenne p nettopp dette. Det er ikkje alltid slik at forandring fryder. Dei fleste gonger kjennes det heilt motsatt. 

Eg reiser litt tilbake i tid til tida eg var heime med mine 3 frstefdte. Ein meget travel periode kor heimen var arena for alt fr heftige slosskampar til togbanar fr terassedr i stva til kjkkensbenk (ca 14m ) Ymse og vonde trkk p desse skarpe, dog fantastiske legoklossane som aldri fulltallige fant vegen tilbake i boksane, er ikkje det eg saknar mest i verda. 

Heimen blei mitt slott og husa ogs inderlig fredsmekling bde rundt, over og under bord. Nokre gonger var det fredsmekling med berre bordet faktisk- d ungane som kriga faktisk hadde stukke av! 

Eg kjende meg for det meste heldig som fekk vre heime med trolla desse ra. Men det vre heime for meg gjorde ogs at endretrangen blei strre. Eg skulle endre alt egentlig, alltid skulle eg endre meg sjlv til det betre, eg ville til tider endre ungane mine evnt byte dei inn i nokre veloppdradde, eg meinar eg har hrt at dei er meir veloppdradde jo lengre sr ein kjem p ya vr. 

Eg ville endre p alt egentlig! Huset, skuffer i kjkken, og ommblering blei noko eg utfrte med livet/ryggen som innsats! Og det folkens, det kjentes heilt vidunderleg. Tenk at med litt(!) innsats s blei stva mi eller arbeidsplassen/slagmarka om du vil heilt ny. Denne tutta lika ikkje st p stedet hvil nemligt. 

Men det var ikkje alle i min familie som stod p stolar og utbasunerte sin begeistring over mammas spillopper. Det kunne faktisk henda at dei ikkje fant stolane eg ville dei skulle st p eingong.    

Eller at mamman hadde gjemt nokre kablar eller adaptere til radiostyrte bilar eller end verre... ho hadde til og med kasta dei. 

Til poenget; Forandring fryder- men ikkje alltid, og ikkje for alle. Nokre gonger er likevel forandring ndvendig dersom ein skal kjenne livet godt. Og med forandring flgjer endring. Og dette kjre venner er det eg vil drive litt forskning p, fram mot mitt frste mte med deg. 

Kva gjer store eller mindre endringar med oss?
Kan vi gjere noko med endringane?
Kva nr endringa ikkje er styrt av deg?
Kva nr du er totalt uforberedt?
Kva med framtida?
Kan du ta kontroll i dette nr du ikkje er skyld i, eller enda verre, ikkje eingong medviten om endringane? 
Kva om endringa forandrar meg eller andre, eller livet slik eg kjenner det?! 

Januar er her, herlige og ndvendige januar, kor ein fr pvist, oppdagar, evnt skjuler BMI og ein tar oppgjer med ting ein har i - og rundt livet.  Den store mnd for endringar, d(!) skal vi endre bde oss sjlv og andre i livet vrt, ja, sjlve livet skal endrast! Svre draumar blir til store skuffelsar nr februar kjem og du innser at verken du sjlv eller livet ellers lever opp til ml og forventningar om endring. 

Derfor velger eg og fokusre p slutten av januar, nr forsidene p ukeblada nesten igjen er fri for slankekurar eller dei paradoksale ekstraheftene med kakeoppskrifter dei alltid festar p slankeblada sine. 

Eg tenker nemligt at eg skal gi meg sjlv ein siste mulighet, ein siste reise i dette med helse, trivsel og sinnero (og trivselsvekt ogs for den del) . Kva endringar kan eg gjere for at livet mitt skal bli godt nok og kva gjer eg med- og i dei endringane eg ufrivilligt har landa i. 

Eg gledar meg til reise innover i meg sjlv med hjlp av gode gjester i panelet og eg gledar meg til vi skal le litt saman. Eg gledar meg aller mest dersom du vil komme bli med meg desse kveldane. Eg lovar bde alvor og at du fr flira i skjegget/smink. 

"Tirsdagsgodt" blir ein happening p kulturhuset p kra og det er for damer og menn i alle aldre fr alderen 15 og oppover til 100 r. Kom leine eller som par, som venninder eller kompisar, dette blir kjekt uansett, og eg hpar og trur du vil kjenne godflelsen nr du gr ut i kvelden. 

Sirka siste tirsdagen kvar mnd treffest me i hovedsalen kl 19.30 og er ferdige til 21.30. (Innlagt pause) Drene er opne til kl 22.00 s det blir tid til drs om ymse! 

Billettpris er 230 kr og selges via Sprudlekroken. 

Imorgon vil eg skrive kvifor eg vil ha Tirsdagsgodt  som min jobb. Hpar du vil vre med meg da ogs- me snakkast!